Av å være syk

Når man har feber, hoster eller må pusse nesa hele tida, da veit man hva som er feil med en og at man kommer til å bli frisk igjen om noe få dager. En gripal infekt er ikke det verste av verden. Når man er bare utrolig sliten i kroppen, ikke er sulten og blir ganske ofte dårlig når man bare tenker på mat, da veit man ikke hva som er feil med en. Synd for meg er det akkurat det som er feil med meg. Og siden jeg ikke har feber eller noe annet kroppslig reaksjon med den jeg kan forklare det som mangler meg, begynner jeg langsomt å tro at hele greia er bare psykisk. Det er ikke alt for usannsynlig for hver gang jeg tenker på skolen blir jeg verre.
Så betyr det nå at jeg har et psykisk problem eller at jeg har en sykdom jeg ikke kjenner? (Det er et retorisk spørsmål, jeg tror at jeg ikke vil har svar på det ...)
I hvert fall veit jeg at jeg er lei av skolen. Jeg teller dagene. (Jeg mener det! Det er bare 223 til skolens avskjedsseremonien.)Men det hjelper ikke alt for mye...

Derfor et lite spørsmål til dere: Hva gjør dere for å bli motivert igjen?

Ventetid

I dag har vært en dum dag. Egenlig trodde jeg, at dagen kommer til å være fin. Jeg måtte være på skolen kl. 11.25, så det betydde for meg at jeg fikk sove lenge. Og seriøst, det trengte jeg også! I går hadde vi en utvalgelse for YFU for en stipend og det var veldig slitsom! Dessuten veit jeg nå, at hovedstaten til USA heter New York (wtf??).
Vel, tilbake til i dag morgens. Så jeg sto opp seint og var ikke trøtt i det hele tatt. Veldig bra, tenkte jeg, dette blir en fin dag. Vel, jeg veit jo at jeg ikke kan se fremtida men at jeg kommer til å være så feil...
Det begynnte når jeg ville pakke sekken min: Jeg fant ikke notene mine. Jeg trenger notene for jeg skal spille med en pianist om 17 minutter og det er litt vanskelig uten dem. Til nå har jeg ikke funnet dem så jeg får nok spille uten dem nå. Tusen takk, verden. Jeg leita i 30 minutter men fant dem ikke, men i stedet fikk jeg ødelagt en ting og jeg må kjøpe den nytt igjen. Igjen, tusen takk verden.
Når jeg kom til skolen, trodde jeg at jeg skulle ha historie først. Historie timene har jeg i 4. etasje og vi har selvfølgelig bare trepper. Derfor løp jeg opp, for jeg var litt for seint og tyske lærerne liker det over hodet ikke når man er for seint (kanskje klisjeen stemmer at tyskerne elsker å være on time ...). Men synd for meg, jeg hadde engelsk først og ikke historie. Engelsk har jeg i første etasjen ...

Nå sitter jeg her og ønsker meg at dagen blir fin igjen til slutt. Kryss fingrene for meg!