5 dager igjen

Om 3 dager skriver jeg matte. Om 5 dager skriver jeg historie. Og om 5 og en halv dag er jeg den lykkeligste personen som finns på jorden.
Jeg kan over 120 forskjellige datoer fra 2 tidepoker: Første Verdenskrigen og Weimar republikk og tida mellom 1945 og 1969 med hovedvekk på Tyskland. I tillegg kan jeg ganske mye fra matte emne: analysis, analytisk geometri og sannsynnlighetsregning. Hodet mitt holder med å eksplodere.
På fredagskvelden skal vi feire for da er jeg (og ganske mye andre fra klassen min) ferdig med skriftlig eksamen. En eksamen skrives i 5 timer (300 minutter), så etterpå er man ganske sliten. Så jeg gjetter på at jeg kommer til å sovne midt i festen. Men det er det sammen for meg. Det viktigste er at jeg er ferdig!!

Til slutt et bildet fra "Brown cheese, please" ei bok av ei australsk kvinne som bor i Norge. Boka er full av liten comics om livet i Norge. Enjoy :)

Av å være syk - del 2

Igjen har jeg vist, at timingen min er bare perfekt. Jeg er syk - 2 uker før jeg skriver eksamen i historie og matte. Well done, ikke sant?
Nå sitter jeg her og veit ikke hva jeg skal gjøre med meg sjølv. Jeg kan visst lese eller øve for eksamene men jeg husker rett og slett ingenting av det. Føler som hjernet mitt bare slutttet å jobbe. Litt dumt gjort kanskje...
Så, jeg tenkte meg at dere har kanskje lyst å se hva jeg driver med når jeg ikke er syk. Til tida prøver vi å bringe "Mass" av Leonard Bernstein på scenen. "Mass" er et slags musikal med veldig mye modern musikk. Jeg synger i kor, eller "Street chorus" som Bernstein har kallt det. Det er mye jobb. Jeg tror faktisk at Bernstein hatet alt (stemmen jeg synger i og som skal egentlig ikke være så høy som sopran). Hvorfor jeg tror det, spør dere? Fordi han vil at vi synger toner som er allerede veldig høy for sopranen. Men det er jo en bra øvelse, ikke sant? I hvert fall er det veldig gøy :) Jeg har faktisk et bilde fra siste øvelse. Ser dere hvor jeg er? Er ikke så vanskelig :P

Et glimt inn i fremtida

Jeg syns avslutninger er spesielle. Nå da skoletida mi begynner å nærmer seg slutten, da får jeg disse spørsmåla om hva som kommer etterpå. Skoleslutten er ganske stor, i 13 år har jeg gått på skole, hele mitt liv. Og nå skal det være slutt? Det er nesten umulig å tro...

Men bare nesten. Det er nok veien livet går og slutten av skolen betyr også begynnelsen av noe nytt. Hva skal komme etterpå, hvordan skal livet mitt gå? Til siste spørsmål har jeg ikke svar enda, men til det første: Jeg skal gå på folkehøgskole på Hamar og drive et helt år med musikk og andre fine ting! Og jeg gleder meg sinnsykt! Jeg er veldig glad at ting funkte så som jeg forestillte meg det og jeg ser frem til å komme tilbake til Norge.

Skolen begynner på 22. august. Jeg skal sannsynnlig drar til Norge på 11. eller 12. og være med på en YFU samling (YFU er utveklinsgorganisasjonen min). Det ser jeg også frem til! YFU er en stor del av livet mitt her. Før jeg dro til Norge var jeg aktivt hos speiderne, men jeg følte meg ikke så bra der lenger. Derfor sluttet jeg å hjelpe der. Men etter jeg kom tilbake lagg jeg merke til at jeg savnet å være frivilliger (finns ordet? hm...). Siden jeg syns at det er veldig viktig for et samfunn at man gjør ting uten å bli betalt, bestemmte jeg meg å bli aktivt ved YFU. Jeg kan bare anbefalle dere å bli aktivt på en måte. Det er givende og gøy. Og derfor gleder jeg meg at jeg kan forsette det i Norge :)

Søknader, snø og skole

Så er det igjen ganske lenge siden jeg skreiv her sist. Det er kanskje på tide og oppdatere dere litt (hvis det er noen som skriver her som jeg ikke veit siden det er ingen som skriver her noe kommentarer *hint hint*)
Livet mitt vrir seg akkurat om 2 ting: søknader og skole. Etter jeg ikke fikk stipend for folkehøgskole som jeg søkte for og som ville har vært veldig fint å få, har jeg satt sammen med foreldrene mine og snakka litt om hele greia. Jeg ønsker meg veldig å kunne gå på folkehøgskole, men tingen som står litt i veien er penger. Det som er litt dårlig for meg er fakta, at jeg ikke får stipend. Ikke fra den norske lånekasse og heller ikke fra den tyske. For å få norsk stipend måtte jeg enten har bodd i Norge i over 3 år eller gifte meg med en nordmann eller får barn av en nordmann. Desverre har jeg ikke lyst på barn ennå, og jeg er single akkurat nå og veit derfor ikke hvem som jeg kunne gifte meg med. Noe frivillige?
Nei, jeg får nok ikke noe penger av norsk staten. Men jeg er jo tysk, så hvorfor for jeg ingenting av tysk regjering? Vel, jeg ville få litt hvis jeg ville gå på svensk/ finisk/ dansk folkehøgskole. Hurra for EU. Og Sveits. For tysk lånekasse betaler også for studium i Sveits. Hvorfor i f*** ikke for Norge, da? Det er noe ingen veit, tror jeg...
Så, for å si det med litt færre ord: Jeg syns folkehøgskole koster mye penger og føler litt dårlig å spørre foreldrene mine om de kunne betale det for meg (tror meg, det er umulig å få en god jobb her!) Men jeg er veldig heldig med foreldrene mine. Mamma og pappa sa ganske tydlig, at de blir sinna på meg hvis jeg ikke gjør det. Og derfor sitter jeg nå her og fyller ut søknader og lignende (som f. eks. tar opp en demotape - mye jobb!) Jeg skal søke på 2 skoler og jeg håper nesten at bare en av dem tar meg. Ellers veit jeg ikke åssen jeg skal bestemme meg på hvilken skole jeg vil gå på...
Dessutten er jeg jo russ nå. Og det er utrolig mye jobb. Jeg gjør det egentlig ganske bra - untatt av matte hvor jeg skreiv min verste prøve i år. At det av alle fag måtte være matte, er litt dumt gjort. Matte er en av eksamensfagene mine og jeg ønsker meg egentlig og gjør det bra. Men jeg har litt tid før jeg skriver matte eksamen (18. mars og jeg er allerede redd...) så jeg skal bare pugge og øve og pugge og øve og... dere skjønner nok hva jeg mener.
Første eksamen min (engelsk) skriver jeg på slutten av februar. Så kommer matte og 2 dager ettter det (jeg hater den som satt opp planen) skriver jeg historie. Tema: Tiden etter 1945 eller første verdenskrigen og Weimarer republikk. Jeg får bare hope at det blir det første ;)

Last but not least: Hvorfor står det snø i overskriften? For det snødde faktisk i går og gikk en tur med Charly i snøen. Desverre var alt borte når jeg våkna i dag morras. Synd.

Jul i Tyskland

Så, det har gått litt tid siden jeg skreiv her sist. Det finns en ganske enkel grund for det: skole. Siste ukene var veldig stressa, jeg merka faktisk hvor stressa de var når jeg var ferdig med siste tentamen og følte stressen falle fra meg. Utrolig god følese :)
Det er bare noe få dager igjen til jul. Jeg gleder meg veldig fordi hele adventstida er bare fin (borsett fra stressa i skolen da). Men som dere kan tenke dere er adventstida her litt anderledes enn i Norge. Det som en legger merke til først er kanskje at lila har ingenting med advent å gjøre. Og derfor er det veldig lite lila å se. Advents- (og jul-) fargene er rød og grønn.
Selvfølgelig har vi også adventskalender. Og virkelig alle har de. Sjokolade, gaver, lotto, ... you name it. Hvem elsker ikke adventskalender?
Den 6. desember er en viktig dag her i Tyskland, fordi der er Nikolaus. På kvelden før Nikolaus pusser vi en par sko og legger dem ut. På morran er skoene fullt med noe små gaver og godteri.
Det finns masse sager om Nikolaus. Det som vi veit er at han het Nikolas av Myra og var biskop av Myra (som forklarer navnet hans). Så finns det masse forklaringer hvorfor han bringer gaver til barn og hvorfor de er i en sko. Jeg anbefaler dere og lese den engelsk artikel på wikipedia. På engelsk fordi norske artikelen er ikke så utrolig god ;).
Et annet spesielt ting er julebasaren som skolen min organiserer hvert år. Den er alltid på fredagen før første advent. Vi giver pengene alltid til et fosterhjem i Benin (Afrika). Det er veldig fint fordi vi kan faktisk se hvor pengene går og hva som kan gjøres med det. Takket til vår penger har det vært mulig for hjemmet å overleve og idag er det faktisk en slags lager av medikamenter og sånt og dermed det eneste mulighet for mange mennesker å få medisin.
Hvis dere har lyst å vite litt mer om Benin og barnehjemmet, så kan dere gå på hjemmesida av skolen min: http://www.rd.shuttle.de/rd/hela/M_FdP.html
Sida er selvfølgelig på tysk. Men bilder trenger jo ikke noe ord.
Det er en liten innblikk i tysk jul. Hvis dere har flere spørsmål, bare spør eller (og det syns jeg er mye bedre) besøk meg :P
Jeg ønsker dere en veldig veldig fin jul :) Kos dere og bygg en snømann for meg! (Vent, hva var snø igjen?)

Av å være syk

Når man har feber, hoster eller må pusse nesa hele tida, da veit man hva som er feil med en og at man kommer til å bli frisk igjen om noe få dager. En gripal infekt er ikke det verste av verden. Når man er bare utrolig sliten i kroppen, ikke er sulten og blir ganske ofte dårlig når man bare tenker på mat, da veit man ikke hva som er feil med en. Synd for meg er det akkurat det som er feil med meg. Og siden jeg ikke har feber eller noe annet kroppslig reaksjon med den jeg kan forklare det som mangler meg, begynner jeg langsomt å tro at hele greia er bare psykisk. Det er ikke alt for usannsynlig for hver gang jeg tenker på skolen blir jeg verre.
Så betyr det nå at jeg har et psykisk problem eller at jeg har en sykdom jeg ikke kjenner? (Det er et retorisk spørsmål, jeg tror at jeg ikke vil har svar på det ...)
I hvert fall veit jeg at jeg er lei av skolen. Jeg teller dagene. (Jeg mener det! Det er bare 223 til skolens avskjedsseremonien.)Men det hjelper ikke alt for mye...

Derfor et lite spørsmål til dere: Hva gjør dere for å bli motivert igjen?

Ventetid

I dag har vært en dum dag. Egenlig trodde jeg, at dagen kommer til å være fin. Jeg måtte være på skolen kl. 11.25, så det betydde for meg at jeg fikk sove lenge. Og seriøst, det trengte jeg også! I går hadde vi en utvalgelse for YFU for en stipend og det var veldig slitsom! Dessuten veit jeg nå, at hovedstaten til USA heter New York (wtf??).
Vel, tilbake til i dag morgens. Så jeg sto opp seint og var ikke trøtt i det hele tatt. Veldig bra, tenkte jeg, dette blir en fin dag. Vel, jeg veit jo at jeg ikke kan se fremtida men at jeg kommer til å være så feil...
Det begynnte når jeg ville pakke sekken min: Jeg fant ikke notene mine. Jeg trenger notene for jeg skal spille med en pianist om 17 minutter og det er litt vanskelig uten dem. Til nå har jeg ikke funnet dem så jeg får nok spille uten dem nå. Tusen takk, verden. Jeg leita i 30 minutter men fant dem ikke, men i stedet fikk jeg ødelagt en ting og jeg må kjøpe den nytt igjen. Igjen, tusen takk verden.
Når jeg kom til skolen, trodde jeg at jeg skulle ha historie først. Historie timene har jeg i 4. etasje og vi har selvfølgelig bare trepper. Derfor løp jeg opp, for jeg var litt for seint og tyske lærerne liker det over hodet ikke når man er for seint (kanskje klisjeen stemmer at tyskerne elsker å være on time ...). Men synd for meg, jeg hadde engelsk først og ikke historie. Engelsk har jeg i første etasjen ...

Nå sitter jeg her og ønsker meg at dagen blir fin igjen til slutt. Kryss fingrene for meg!