I stedet for en diktinterpretasjon

Egentlig burde jeg gjøre en diktinterpretasjon nå. Egentlig. Det finds bare 2 problemer:
1. Jeg hater dikt.
2. Diktet er fra expressionistiske epoken og av alle epoker er det den som er verst. Jeg kommer ikke på noe ting.
Så. For å gi dere et lite inntrykk prøvde jeg å oversette diktet for dere. Vel. Det funker ikke. Desverre bruker dikteren noe veldig rare ord som åpenbar ikke finds på norsk. Dere er heldige.
Jeg veit, jeg klager mye nå. Ikke forstå det feil, egentlig liker jeg tysktimene. Jeg har ikke noe problem med å lese klassiker som Schiller (veldig morsomt, alle dør til slutt. Jeg anbefaler "Maria Stuart" veldig, full av intriger. Hollywood klarer det ikke bedre) og jeg elsker Brecht (han har et utrolig fint måte å skrive). Det er bare at jeg har et veldig komplisert forhold til dikt. Jet syns ikke at en kan si mer med et dikt enn med en tekst. Og veldig ofte tror jeg, at dikteren, hvis han kunne høre hva som vi interpreterer inn i diktet hans, ville ler og ikke være i stand til å slutte. Seriøst, hvorfor ikke bare skrive det som man tenker? No need for metaphores!