"Å være russ" på tysk

I august 12 år siden var første skoledagen min. Nå er jeg i siste skoleåret, 13. klasse som det heter her. Selvfølgelig har det også et navn, men anderledes enn i Norge har vi ikke en catchy ord som "russ". Eksamen vår heter "Abitur" og derfor heter eleven som får det "Abiturient". Og siden det er et ganske langt ord å si, brukes det ganske sjelden. Vanglivis sier jeg "Jeg gjør abi nå". Å si "Jeg er russ" har litt mer stil, ikke sant?
En stor del av å være russ i Norge er tingene rundt skolen. Desverre har vi ikke det. Vi har ikke kort, lappen, rare bukser eller knuter. Å komme til skolen i pysj kan faktisk sammenlignes med sosial selvmord.
Selvfølgelig har vi fester. Klassen min er veldig (veldig!!) erfaren med å feste. Og siden alkohol koster omtrent halvparten av norske prisen, har vi ganske fodt drikkefester. Takket til foreldrene mine, som bestemte seg 10 år siden å flytte til en by som er 30 km unna neste byen med videregående og som klarte å forarve meg litt hjerne, drikker jeg omtrent ingenting på fester (jeg må jo komme hjem og 30 km med sykkel midt i natta er ikke en ting som jeg vil prøve). Av og til (eller ganske ofte, hver gang jeg ikke for bil da...) sover jeg hos venner. På disse kveldene drikker jeg heller ikke alt for mye (takket til hjernet mitt). Så vanglivis husker jeg hva som fulle folk gjorde som betyr at jeg har det veldig gøy.
En annen ting som bare hører til å være russ i Tyskland er ballen. Ja, vi har faktisk en ball, så som en forestiller seg en ball inklusive fine kjoler for jentene og dress for guttene. Og alle jenter veit jo at det er morsomt å ha ballkjoler på seg. Så ballen er en ting som vi liker veldig!
Dessutten har vi terrordagen. Terrordagen er egentlig russetida kompremert på en dag. Vi forkler oss, blokerer skolen så ingen kan komme seg inn, har vannpistoler og maler på annsiktene av andre elevene med leppestift. Høres ganske barnslig ut? Det er det også. Men barnslige ting er kanskje de morsommste.
Etter terrordagen er slutt. På en høytidlig feier får vi vitnemålet og så er vi ikke elever lenger. Selvfølgelig kommer noe etter det og derfor tenker alle fra klassen min nå på fremtida og hva som de skal bli. Noe veit det allerede. Jeg har 2 venniner som skal ta en utdanning til kjemilaborant. En annen skal studere økonomi. De fleste har en forestilling av hva som de vil gjøre. Det har jeg og, selvfølgelig. Jeg ønsker meg å gjør noe med musikk. Men da er et problem: opptaksprøve. Ikke bare på instrumentet ditt men også på teori og gehør. Desverre er det alt annet enn lett. I tillegg vil de fleste skoler at jeg har ferdigheter på piano. Men det har jeg ikke...
Derfor har jeg bare en ting å si: Fremtida irriterer meg!