Så, det har gått litt tid siden jeg skreiv her sist. Det finns en ganske enkel grund for det: skole. Siste ukene var veldig stressa, jeg merka faktisk hvor stressa de var når jeg var ferdig med siste tentamen og følte stressen falle fra meg. Utrolig god følese :)
Det er bare noe få dager igjen til jul. Jeg gleder meg veldig fordi hele adventstida er bare fin (borsett fra stressa i skolen da). Men som dere kan tenke dere er adventstida her litt anderledes enn i Norge. Det som en legger merke til først er kanskje at lila har ingenting med advent å gjøre. Og derfor er det veldig lite lila å se. Advents- (og jul-) fargene er rød og grønn.
Selvfølgelig har vi også adventskalender. Og virkelig alle har de. Sjokolade, gaver, lotto, ... you name it. Hvem elsker ikke adventskalender?
Den 6. desember er en viktig dag her i Tyskland, fordi der er Nikolaus. På kvelden før Nikolaus pusser vi en par sko og legger dem ut. På morran er skoene fullt med noe små gaver og godteri.
Det finns masse sager om Nikolaus. Det som vi veit er at han het Nikolas av Myra og var biskop av Myra (som forklarer navnet hans). Så finns det masse forklaringer hvorfor han bringer gaver til barn og hvorfor de er i en sko. Jeg anbefaler dere og lese den engelsk artikel på wikipedia. På engelsk fordi norske artikelen er ikke så utrolig god ;).
Et annet spesielt ting er julebasaren som skolen min organiserer hvert år. Den er alltid på fredagen før første advent. Vi giver pengene alltid til et fosterhjem i Benin (Afrika). Det er veldig fint fordi vi kan faktisk se hvor pengene går og hva som kan gjøres med det. Takket til vår penger har det vært mulig for hjemmet å overleve og idag er det faktisk en slags lager av medikamenter og sånt og dermed det eneste mulighet for mange mennesker å få medisin.
Hvis dere har lyst å vite litt mer om Benin og barnehjemmet, så kan dere gå på hjemmesida av skolen min: http://www.rd.shuttle.de/rd/hela/M_FdP.html
Sida er selvfølgelig på tysk. Men bilder trenger jo ikke noe ord.
Det er en liten innblikk i tysk jul. Hvis dere har flere spørsmål, bare spør eller (og det syns jeg er mye bedre) besøk meg :P
Jeg ønsker dere en veldig veldig fin jul :) Kos dere og bygg en snømann for meg! (Vent, hva var snø igjen?)
søndag 21. desember 2008
torsdag 27. november 2008
Av å være syk
Når man har feber, hoster eller må pusse nesa hele tida, da veit man hva som er feil med en og at man kommer til å bli frisk igjen om noe få dager. En gripal infekt er ikke det verste av verden. Når man er bare utrolig sliten i kroppen, ikke er sulten og blir ganske ofte dårlig når man bare tenker på mat, da veit man ikke hva som er feil med en. Synd for meg er det akkurat det som er feil med meg. Og siden jeg ikke har feber eller noe annet kroppslig reaksjon med den jeg kan forklare det som mangler meg, begynner jeg langsomt å tro at hele greia er bare psykisk. Det er ikke alt for usannsynlig for hver gang jeg tenker på skolen blir jeg verre.
Så betyr det nå at jeg har et psykisk problem eller at jeg har en sykdom jeg ikke kjenner? (Det er et retorisk spørsmål, jeg tror at jeg ikke vil har svar på det ...)
I hvert fall veit jeg at jeg er lei av skolen. Jeg teller dagene. (Jeg mener det! Det er bare 223 til skolens avskjedsseremonien.)Men det hjelper ikke alt for mye...
Derfor et lite spørsmål til dere: Hva gjør dere for å bli motivert igjen?
Så betyr det nå at jeg har et psykisk problem eller at jeg har en sykdom jeg ikke kjenner? (Det er et retorisk spørsmål, jeg tror at jeg ikke vil har svar på det ...)
I hvert fall veit jeg at jeg er lei av skolen. Jeg teller dagene. (Jeg mener det! Det er bare 223 til skolens avskjedsseremonien.)Men det hjelper ikke alt for mye...
Derfor et lite spørsmål til dere: Hva gjør dere for å bli motivert igjen?
mandag 17. november 2008
Ventetid
I dag har vært en dum dag. Egenlig trodde jeg, at dagen kommer til å være fin. Jeg måtte være på skolen kl. 11.25, så det betydde for meg at jeg fikk sove lenge. Og seriøst, det trengte jeg også! I går hadde vi en utvalgelse for YFU for en stipend og det var veldig slitsom! Dessuten veit jeg nå, at hovedstaten til USA heter New York (wtf??).
Vel, tilbake til i dag morgens. Så jeg sto opp seint og var ikke trøtt i det hele tatt. Veldig bra, tenkte jeg, dette blir en fin dag. Vel, jeg veit jo at jeg ikke kan se fremtida men at jeg kommer til å være så feil...
Det begynnte når jeg ville pakke sekken min: Jeg fant ikke notene mine. Jeg trenger notene for jeg skal spille med en pianist om 17 minutter og det er litt vanskelig uten dem. Til nå har jeg ikke funnet dem så jeg får nok spille uten dem nå. Tusen takk, verden. Jeg leita i 30 minutter men fant dem ikke, men i stedet fikk jeg ødelagt en ting og jeg må kjøpe den nytt igjen. Igjen, tusen takk verden.
Når jeg kom til skolen, trodde jeg at jeg skulle ha historie først. Historie timene har jeg i 4. etasje og vi har selvfølgelig bare trepper. Derfor løp jeg opp, for jeg var litt for seint og tyske lærerne liker det over hodet ikke når man er for seint (kanskje klisjeen stemmer at tyskerne elsker å være on time ...). Men synd for meg, jeg hadde engelsk først og ikke historie. Engelsk har jeg i første etasjen ...
Nå sitter jeg her og ønsker meg at dagen blir fin igjen til slutt. Kryss fingrene for meg!
Vel, tilbake til i dag morgens. Så jeg sto opp seint og var ikke trøtt i det hele tatt. Veldig bra, tenkte jeg, dette blir en fin dag. Vel, jeg veit jo at jeg ikke kan se fremtida men at jeg kommer til å være så feil...
Det begynnte når jeg ville pakke sekken min: Jeg fant ikke notene mine. Jeg trenger notene for jeg skal spille med en pianist om 17 minutter og det er litt vanskelig uten dem. Til nå har jeg ikke funnet dem så jeg får nok spille uten dem nå. Tusen takk, verden. Jeg leita i 30 minutter men fant dem ikke, men i stedet fikk jeg ødelagt en ting og jeg må kjøpe den nytt igjen. Igjen, tusen takk verden.
Når jeg kom til skolen, trodde jeg at jeg skulle ha historie først. Historie timene har jeg i 4. etasje og vi har selvfølgelig bare trepper. Derfor løp jeg opp, for jeg var litt for seint og tyske lærerne liker det over hodet ikke når man er for seint (kanskje klisjeen stemmer at tyskerne elsker å være on time ...). Men synd for meg, jeg hadde engelsk først og ikke historie. Engelsk har jeg i første etasjen ...
Nå sitter jeg her og ønsker meg at dagen blir fin igjen til slutt. Kryss fingrene for meg!
onsdag 29. oktober 2008
I stedet for en diktinterpretasjon
Egentlig burde jeg gjøre en diktinterpretasjon nå. Egentlig. Det finds bare 2 problemer:
1. Jeg hater dikt.
2. Diktet er fra expressionistiske epoken og av alle epoker er det den som er verst. Jeg kommer ikke på noe ting.
Så. For å gi dere et lite inntrykk prøvde jeg å oversette diktet for dere. Vel. Det funker ikke. Desverre bruker dikteren noe veldig rare ord som åpenbar ikke finds på norsk. Dere er heldige.
Jeg veit, jeg klager mye nå. Ikke forstå det feil, egentlig liker jeg tysktimene. Jeg har ikke noe problem med å lese klassiker som Schiller (veldig morsomt, alle dør til slutt. Jeg anbefaler "Maria Stuart" veldig, full av intriger. Hollywood klarer det ikke bedre) og jeg elsker Brecht (han har et utrolig fint måte å skrive). Det er bare at jeg har et veldig komplisert forhold til dikt. Jet syns ikke at en kan si mer med et dikt enn med en tekst. Og veldig ofte tror jeg, at dikteren, hvis han kunne høre hva som vi interpreterer inn i diktet hans, ville ler og ikke være i stand til å slutte. Seriøst, hvorfor ikke bare skrive det som man tenker? No need for metaphores!
1. Jeg hater dikt.
2. Diktet er fra expressionistiske epoken og av alle epoker er det den som er verst. Jeg kommer ikke på noe ting.
Så. For å gi dere et lite inntrykk prøvde jeg å oversette diktet for dere. Vel. Det funker ikke. Desverre bruker dikteren noe veldig rare ord som åpenbar ikke finds på norsk. Dere er heldige.
Jeg veit, jeg klager mye nå. Ikke forstå det feil, egentlig liker jeg tysktimene. Jeg har ikke noe problem med å lese klassiker som Schiller (veldig morsomt, alle dør til slutt. Jeg anbefaler "Maria Stuart" veldig, full av intriger. Hollywood klarer det ikke bedre) og jeg elsker Brecht (han har et utrolig fint måte å skrive). Det er bare at jeg har et veldig komplisert forhold til dikt. Jet syns ikke at en kan si mer med et dikt enn med en tekst. Og veldig ofte tror jeg, at dikteren, hvis han kunne høre hva som vi interpreterer inn i diktet hans, ville ler og ikke være i stand til å slutte. Seriøst, hvorfor ikke bare skrive det som man tenker? No need for metaphores!
mandag 20. oktober 2008
"Å være russ" på tysk
I august 12 år siden var første skoledagen min. Nå er jeg i siste skoleåret, 13. klasse som det heter her. Selvfølgelig har det også et navn, men anderledes enn i Norge har vi ikke en catchy ord som "russ". Eksamen vår heter "Abitur" og derfor heter eleven som får det "Abiturient". Og siden det er et ganske langt ord å si, brukes det ganske sjelden. Vanglivis sier jeg "Jeg gjør abi nå". Å si "Jeg er russ" har litt mer stil, ikke sant?
En stor del av å være russ i Norge er tingene rundt skolen. Desverre har vi ikke det. Vi har ikke kort, lappen, rare bukser eller knuter. Å komme til skolen i pysj kan faktisk sammenlignes med sosial selvmord.
Selvfølgelig har vi fester. Klassen min er veldig (veldig!!) erfaren med å feste. Og siden alkohol koster omtrent halvparten av norske prisen, har vi ganske fodt drikkefester. Takket til foreldrene mine, som bestemte seg 10 år siden å flytte til en by som er 30 km unna neste byen med videregående og som klarte å forarve meg litt hjerne, drikker jeg omtrent ingenting på fester (jeg må jo komme hjem og 30 km med sykkel midt i natta er ikke en ting som jeg vil prøve). Av og til (eller ganske ofte, hver gang jeg ikke for bil da...) sover jeg hos venner. På disse kveldene drikker jeg heller ikke alt for mye (takket til hjernet mitt). Så vanglivis husker jeg hva som fulle folk gjorde som betyr at jeg har det veldig gøy.
En annen ting som bare hører til å være russ i Tyskland er ballen. Ja, vi har faktisk en ball, så som en forestiller seg en ball inklusive fine kjoler for jentene og dress for guttene. Og alle jenter veit jo at det er morsomt å ha ballkjoler på seg. Så ballen er en ting som vi liker veldig!
Dessutten har vi terrordagen. Terrordagen er egentlig russetida kompremert på en dag. Vi forkler oss, blokerer skolen så ingen kan komme seg inn, har vannpistoler og maler på annsiktene av andre elevene med leppestift. Høres ganske barnslig ut? Det er det også. Men barnslige ting er kanskje de morsommste.
Etter terrordagen er slutt. På en høytidlig feier får vi vitnemålet og så er vi ikke elever lenger. Selvfølgelig kommer noe etter det og derfor tenker alle fra klassen min nå på fremtida og hva som de skal bli. Noe veit det allerede. Jeg har 2 venniner som skal ta en utdanning til kjemilaborant. En annen skal studere økonomi. De fleste har en forestilling av hva som de vil gjøre. Det har jeg og, selvfølgelig. Jeg ønsker meg å gjør noe med musikk. Men da er et problem: opptaksprøve. Ikke bare på instrumentet ditt men også på teori og gehør. Desverre er det alt annet enn lett. I tillegg vil de fleste skoler at jeg har ferdigheter på piano. Men det har jeg ikke...
Derfor har jeg bare en ting å si: Fremtida irriterer meg!
En stor del av å være russ i Norge er tingene rundt skolen. Desverre har vi ikke det. Vi har ikke kort, lappen, rare bukser eller knuter. Å komme til skolen i pysj kan faktisk sammenlignes med sosial selvmord.
Selvfølgelig har vi fester. Klassen min er veldig (veldig!!) erfaren med å feste. Og siden alkohol koster omtrent halvparten av norske prisen, har vi ganske fodt drikkefester. Takket til foreldrene mine, som bestemte seg 10 år siden å flytte til en by som er 30 km unna neste byen med videregående og som klarte å forarve meg litt hjerne, drikker jeg omtrent ingenting på fester (jeg må jo komme hjem og 30 km med sykkel midt i natta er ikke en ting som jeg vil prøve). Av og til (eller ganske ofte, hver gang jeg ikke for bil da...) sover jeg hos venner. På disse kveldene drikker jeg heller ikke alt for mye (takket til hjernet mitt). Så vanglivis husker jeg hva som fulle folk gjorde som betyr at jeg har det veldig gøy.
En annen ting som bare hører til å være russ i Tyskland er ballen. Ja, vi har faktisk en ball, så som en forestiller seg en ball inklusive fine kjoler for jentene og dress for guttene. Og alle jenter veit jo at det er morsomt å ha ballkjoler på seg. Så ballen er en ting som vi liker veldig!
Dessutten har vi terrordagen. Terrordagen er egentlig russetida kompremert på en dag. Vi forkler oss, blokerer skolen så ingen kan komme seg inn, har vannpistoler og maler på annsiktene av andre elevene med leppestift. Høres ganske barnslig ut? Det er det også. Men barnslige ting er kanskje de morsommste.
Etter terrordagen er slutt. På en høytidlig feier får vi vitnemålet og så er vi ikke elever lenger. Selvfølgelig kommer noe etter det og derfor tenker alle fra klassen min nå på fremtida og hva som de skal bli. Noe veit det allerede. Jeg har 2 venniner som skal ta en utdanning til kjemilaborant. En annen skal studere økonomi. De fleste har en forestilling av hva som de vil gjøre. Det har jeg og, selvfølgelig. Jeg ønsker meg å gjør noe med musikk. Men da er et problem: opptaksprøve. Ikke bare på instrumentet ditt men også på teori og gehør. Desverre er det alt annet enn lett. I tillegg vil de fleste skoler at jeg har ferdigheter på piano. Men det har jeg ikke...
Derfor har jeg bare en ting å si: Fremtida irriterer meg!
fredag 17. oktober 2008
Testløp
Detter her blir en liten eksperiment. Som dere ser skriver jeg på norsk nå. For det ene fordi norsken min trenger bruken. For det andre ser jeg tyske vennene mine omtrent hver dag, men dere, mine snille nordmenn, ser jeg omtrent aldri.
Jeg liker å lese på bloggene til Ida og Tine. Når jeg gjør det får jeg illusjonen at jeg er i Norge, jeg og. Ja ja, for en liten øyeblikk i hvertfall.
Derfor er dette nå en testløp. Hvis jeg får noe kommentarer, skal jeg forsette. Hvis jeg ikke får det, vel, da slutter jeg med blogginga for det første.
Så, kjære venner, skriv noe så jeg veit at noen er faktisk interessert i hva jeg gjør og hvordan livet i "syden" (ha ha) er.
Jeg liker å lese på bloggene til Ida og Tine. Når jeg gjør det får jeg illusjonen at jeg er i Norge, jeg og. Ja ja, for en liten øyeblikk i hvertfall.
Derfor er dette nå en testløp. Hvis jeg får noe kommentarer, skal jeg forsette. Hvis jeg ikke får det, vel, da slutter jeg med blogginga for det første.
Så, kjære venner, skriv noe så jeg veit at noen er faktisk interessert i hva jeg gjør og hvordan livet i "syden" (ha ha) er.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
